Reisen som stortingskandidat 2017 for Akershus Høyre

Den begynte i november 2016 da innstillingen ble vedtatt og reisen ble avsluttet igår med en velsmakende seier. Jeg har farta rundt i nesten hele #Akershus med husbesøk, stands, bedriftsbesøk, utdeling av morgenkaffe, debatter, 100 timers aksjon med mer. Det har vært utrolig lærerikt og vanvittig moro sammen med hyggelige parti kollegaer, venner og bekjente. Takk alle sammen. Jeg tror på #Norge og gleder meg til å være en aktiv del av Høyre laget i fremtiden også.

Se et utvalg av mine bilder på min offisielle politiker profil på Facebook.


 

"Stemmen er din, valget er vårt" - Innlegg fra Stortingskandidat Akershus Høyre på konferansen den 03. September 2017

Undertegnede representerte Høyre på konferansen den 03. September 2017, som satte søkelyset på det faktum at folk med minoritetsbakgrunn ofte står bakerst i køen i forhold til arbeid, bolig og inntekt. Det er samtidig mye ubrukt kompetanse blant flerkulturell befolkning.

Hva slags tanker har politikerne om dette? Hvor ligger løsningen? Og hvordan kan vi sammen sørge for en bærekraftig løsning?

Rådet for innvandrerorganisasjoner (RIO) har også registrert at mange personer med minoritetsbakgrunn til en viss grad ikke er engasjert og involvert i politikk og heller ikke er flinke til å bruke stemmeretten sin.

Oslo og Akershus er en mangfold-by med hhv. over 30 % og 20 % av befolkningen, som har en flerkulturell bakgrunn. Lav valgdeltakelse i valget kan være et problem som i ytterste konsekvens kan true demokratiet i landet

-------------

I dag er Norge blant landene med lavest sammenheng mellom foreldrenes utdanning og inntekt, og hvordan barna får det senere i livet. Slik ønsker Høyre at det skal fortsette å være. Norge er et flerkulturelt land der innvandrere beriker både samfunnet og arbeidslivet gjennom den erfaring, kunnskap og arbeidsvilje de har, og de ideer de kan bidra med som følge av at de har en annen kulturell bakgrunn. Det er bra at arbeidsinnvandrere ønsker å skape seg en fremtid i Norge, og vi er avhengige av arbeidsinnvandring for å sikre økonomisk vekst. Deltakelse i arbeidsliv og gode norskkunnskaper er nøklene til inkludering i det norske samfunnet. Arbeid gir tilhørighet, fellesskap, nettverk og mulighet til selvhjulpenhet. Arbeidsinntekt gir også mulighet for å komme inn på det ordinære boligmarkedet.

 

Nyeste tall fra SSB viser at det er blitt færre arbeidsledige blant innvandrere, og det er menn som har opplevd den største nedgangen sammenlignet med kvinner. 

Ledigheten er størst blant innvandrere fra Afrika og ligger på 10 prosent. SSB skriver at årsaken til det må ses på bakgrunn av den store andelen flyktninger i denne gruppen. Også innvandrere fra Asia og Latin-Amerika har en del registrerte ledige. 

En forutsetning for å kunne få jobb vil i de fleste tilfeller være gode norskkunnskaper. Høyre vil derfor bygge sin integreringspolitikk på kunnskap og kvalifisering, mulighet for arbeid og tilgang til boligmarkedet.

 

Globalisering

De siste tiårene har verden blitt stadig mer globalisert gjennom økt internasjonal handel og friere kapitalbevegelser over landegrensene. De siste årene har en stadig større andel av importen til Vesten kommet fra Kina og andre lavt-lønnsland, noe som dermed kan føre til at yrkesgruppene som må konkurrere mot denne importen får det vanskeligere på arbeidsmarkedet. Dette vil typisk være yrkesgrupper med lav utdanning, som nå vil kunne oppleve lavere lønnsvekst og høyere arbeidsledighet enn ellers. For de med høy utdanning vil derimot importen gi lavere priser og dermed høyere reallønn. Den økte handelen kan dermed forårsake økte lønnsforskjeller mellom personer med lav og høy utdanning i vestlige land.

 

Egen arbeidsplass

Stor arbeidsinnvandring fra mange land i Europa samt studenter, som etter endt fullført utdanning kommer på arbeidsmarkedet, gjør det vanskeligere for mange med innvandrerbakgrunn å få de ufaglærte jobbene de tidligere kunne få. Selv deltidsstillinger i dagligvarebutikker er det flere hundre søkere til. Det mange med innvandrerbakgrunn derfor ser som løsningen, er å starte sin egen virksomhet. Høyre vil gjør det lettere å være gründer og småbedriftsleder.  Høyre mener derfor at det skal være enkelt å starte opp og drive bedrifter, og vil bidra til det gjennom å stimulere tilgangen på kvalifisert kapital og kompetanse, og gjennom offentlige virkemidler og reguleringer som bidrar til vekst, skape verdier og konkurransedyktige bedrifter. I sammenheng med dette la Høyre og regjeringen i oktober ifjor frem gründerplanen Gode ideer ? fremtidens arbeidsplasser.

 

Mangfold er en berikelse i det offentlige og private

. Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim ved Handelshøgskolen ved UiS forsker på hvordan ulike typer mangfold påvirker ulike former for innovasjon. Solheim har gjennomført spørreundersøkelser i over 500 norske bedrifter og sett på statistikk for hele landet.  firma med utenlandsk arbeidskraft samarbeider med flere internasjonale partnere. Hun har funnet faktorene som fører til dette.

? Innvandrere tilrettelegger for kontakt på en helt annen måte enn etnisk norske arbeidstakere. De har både profesjonelle og sosiale relasjoner som bedriftene nyter godt av. De snakker andre språk og kjenner de kulturelle kodene, forklarer hun.

 

Derfor mener jeg at ledere i det offentlige og det private burde ha obligatorisk opplæring i  emnet: mangfoldsledelse.

Med utgangspunkt i det jeg har sagt vil Høyre:

  • At verdien av kunnskap og utdanning som det viktigste tiltaket for å sikre at ikke brede grupper blir hengende etter er derfor veldig viktig.
  • At kommunen, lokalt næringsliv og NAV skal samarbeide med mottakene slik at asylsøkere kan komme raskere ut i arbeid, for eksempel gjennom ulike arbeidsrettede tiltak i samarbeid med lokale arbeidsgivere.
  • Starte med obligatorisk norskopplæring og samfunnskunnskap allerede i mottakene.
  • Styrke muligheten for at innvandrere kan få bruke sin kompetanse, både gjennom godkjenningsordninger og supplerende opplæringstilbud for dem som har utdannelse fra hjemlandet.
  • Legge til rette for at idretten og frivillige organisasjoner kan bidra til å inkludere grupper som ellers faller utenfor. 
  • Legge til rette for at flere jenter med minoritetsbakgrunn deltar i organisert idrett.
  • Motarbeide diskriminering og alle former for utilbørlig sosial kontroll.
  • Etablere servicesentre for utenlandske arbeidstagere i flere storbyer.

 

Troen på demokratiet og et samfunnsengasjement er viktig punkter for å flere innvandrere til å aktivt delta i samfunnet og gå til valgurnene I et lengre perspektiv fordi mange kommer fra land med politisk ustabilitet hvor korrupsjon og gruppementalitet står i fokus. Kortsiktig er det politikere med flerkulturell bakgrunn som meg, som må gå i bresjen, brette opp ermene, mane folk opp fra sofaen og påpeke viktigheten av stemmerett.

Slik oppnår vi det som er viktigst for oss: Et samfunn som gir muligheter for alle, uansett hvem du er eller hvor du kommer fra. For den som er villig til å jobbe hardt og stå på ? og for den som har falt utenfor og er avhengig av det sosiale sikkerhetsnettet.

Takk for meg.

----

Mahmod Ahmad

Stortingskandidat

Akershus Høyre

Digital agenda for Norge - Høyre i Regjeringen har allerede tenkt på dette i motsetning til Arbeiderpartiet

 


(Foto: Datametrix)

Arbeiderpartiet sin leder; Jona Gahr Støre uttrykker i gårsdagens Computerworld at "it-kompetanse er kritisk for digitalisering". Godt at Arbeiderpartiet endelig har fått med seg det Høyre i dagens regjering har hatt fokus på siden vi begynte med "fornyelse av offentlig sektor" ledet av kommunal og moderniseringsminister; Jan Tore Sanner i spissen. At Støre derfor mener med Høyre i regjeringen har luftige visjoner og få konkrete løsninger og planer forteller at han har sovet i timen. Enda mer tåkeprat blir det når han skal "løfte digitaliseringen av samfunnet inn i beslutningene". Hva betyr nå enn det. 

 

Et lite innblikk i hva Høyre i dagens regjering har levert på den digitale plattformen hittil: 

  • Det er etablert en egen "Digital agenda for Norge" som skal tilføre IKT for en enklere hverdag fra og i det offentlige. 
  • I statsbudsjettet neste år er det allokert 1,2 milliarder til digitalisering, 
  • Innføring av digital post
  • Stiller strengere krav til IKT-investeringene i statlig sektor. Investeringer i IKT skal gi reelle gevinster i form av effektivitet og bedre kvalitet.
  • Kystverket fikk utmerkelse for bekjempelse av tidstyver knyttet til rapporteringssystemet for skip, SafeSeaNet
  • Appen som bidrar tll mindre tidssløsing for 40 000 statsansatte er lansert
  • Forsøksordning med programmering som valgfag i ungdomsskole
  • Forsøksordning med digital læring i grunnskole gjennom nettbrettsatsning 

 

Hva sier så bransjeorganisasjonen IKT-Norge:

"Dagens budsjettforlik viser at vi har fått gehør for flere viktige IKT-krav", sier administrerende direktør i IKT-Norge; Heidi Austlid.

 

Fremtidens politikk om digitalisering handler derfor om:

"Målet med IKT-politikken er å skape en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og ansatte i offentlig sektor. Vi legger til rette for økt verdiskaping og produktivitet. Vi øker ambisjonene og styrker gjennomføringsevnen", sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. 

I Stortingsmeldingen er det en omfattende gjennomgang av Norges digitale tilstand. Norge er et av de mest digitalt modne landene i verden, og har hatt en god utvikling for digitale offentlige tjenester. Samtidig viser undersøkelser at tjenestene kan bli mer brukervennlige.

 

Regjeringen presenterer fem prioriteringer for den nasjonale IKT-politikken: 

Brukeren i sentrum: Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre på nytt. 

IKT er vesentlig for innovasjon og produktivitet: Næringslivet og samfunnet skal kunne utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon. 

Styrket digital kompetanse og deltakelse: Gjelder fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke for alle. Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning er en forutsetning for digitalisering av Norge. 

Effektiv digitalisering av offentlig sektor: Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt. Gevinster skal realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov. 

Godt personvern og god informasjonssikkerhet: Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon og følges opp gjennom god internkontroll. 

Meldingen omfatter også regjeringens plan for elektronisk kommunikasjon. 

 

Den nasjonale IKT-politikken er også i tråd med hva McKinsey & Company mener. 

"Digitizing a government requires attention to two major considerations: the core capabilities for engaging citizens and businesses, and the organizational enablers that support those capabilities (exhibit). These make up a framework for setting digital priorities." 

---

Ja, jeg har samfunnsengasjement, er norsk og står på Akershus Høyre nominasjonskomite innstilling til stortingsvalg 2017

Kjære godtfolk som holder med Høyre;

 

Bakgrunn for dette blogg innlegget er at jeg ønsker å informere dere om at undertegnede føler seg privilegert til å stå på Akershus Høyre nominasjonskomite innstilling som en av de få kandidater med flerkulturell bakgrunn med fødsel og oppvekst i Norge til stortingsvalget i 2017. 

Jeg vil forsikre dere om at jeg kommer til å yte maks og gjøre mitt beste på den videre ferden.

https://hoyre.no/akershus/aktuelt/innstillingen-fra-no/

---

Litt om meg

Har høye tanker dvs. fremtidsvisjon om en enda bedre Akershus enn idag og dens rolle i Norge. Samtidig ønsker jeg å være med på å påvirke oppbyggingen av samfunnet innenfor de ulike politiske interesseområdene og innvandrermiljø. 

Min ambisjon er også å være med å skape morgendagens samfunn hvor det er muligheter for alle slik Høyre og min statsminister Erna Solberg sier det. Dette krever av meg at jeg må utfordre meg selv. 

 

Hva står i media om mitt politiske engasjement:

Har store tanker om Ullensakers fremtid   - Eidsvoll og Ullensaker Blad

Ja takk, begge deler - Et svar til Sverre Myrli; AP  - Romerikes Blad

Romerike - Et distrikt å regne med - Romerikes Blad

Jeg satser fullt på et liv i politikken - Eidsvoll og Ullensaker Blad

 

Politiske interesseområder 

1. Utdannelse og bruk av digitale hjelpemidler 

2. Arbeidsplasser og økonomi med fokus på entreprenørskap og SMB 

3. Fornyelse eller vegring i offentlig sektor 

4. Integrering av våre nye landsmenn 

5. Fokus på ungdom for å skape gode morgensdagens samfunnsborgere 

---

 

Jeg håper derfor at du har fått et bedre bilde av meg og at du ønsker meg lykke til. 

 

Alt godt.

https://www.facebook.com/MahmoodAhmadPublic/

Å nekte folk deres menneskerettigheter er å utfordre sin menneskelighet



 

Hvorfor er menneskerettigheter så viktige?

Følte at det var behov for å understreke FN sin verdenserklæring om menneskerettigheter i disse tider hvor verden befinner seg i en turbulent tid fra ulike ståsted hvor mennesker ikke nødvendigvis alltid tenker på andre mennesker sine rettigheter, men heller handler utifra prinsippet om Darwin sin teori for dyreriket  "survival of the fittest" basert på egeninteresser.

Verden blir konsumert av ulike problemstillinger som fører til frustrasjon og harme, som igjen undergraver fred. For eksempel virkningene av finanskrisen merkes fortsatt i store deler av verden den dag idag. I Europa øker misnøye og integriteten til EU og den blir utfordret og undergravd . Anti-innvandrer eller nasjonalistiske partier er stadig mer populære i mange land. Deretter er det konflikten i Ukraina og dens globale våpenkappløpet. Disse er alle trusler mot verdensfreden som ikke er knyttet til en religion; nemlig Islam som verken IS eller Boko Haram representerer, men heller har utviklet seg som et resultat av en uslokkelig tørst etter makt, innflytelse og ressurser. 

Vi bør innse og erkjenne det kritiske behovet for at fred og universelle menneskerettigheter må gjelde for alle både for mennesker i Europe så vel som i Asia og Afrika. Vi må akseptere at fred kan bare bli bygget på grunnpilarer som ærlighet, integritet og rettferdighet. Dette er nøkkelen til fred.

Hva gjør så Regjeringen på denne fronten? 

Regjeringen styrker arbeidet for menneskerettighetene. 

"Menneskerettighetene er under press internasjonalt. Norge vil derfor trappe opp innsatsen for å fremme og beskytte menneskerettighetene, sa utenriksminister Børge Brende i 2014. For første gang på 15 år legges det frem en stortingsmelding om menneskerettigheter i Norges utenriks- og utviklingspolitikk."

Meldingen etablerer prioriteringer for regjeringens arbeid for menneskerettighetene i utenriks- og utviklingspolitikken. Den viser hvordan hensynet til menneskerettighetene skal nedfelles i en samstemt politikk på tvers av de ulike delene av utenriks- og utviklingspolitikken. Premisset er at menneskerettighetene går til kjernen i politikkutformingen på de ulike områder, og som sådan er avgjørende for effekten og bærekraften ved innsatsene over tid. Meldingen viser hvordan Norges innsats skal gis et løft på tre nivåer: globalt (FN), regionalt og bilateralt (landnivå). (Regjeringen.no)

---

 

 

Tigging - Et samfunnsproblem eller ei?

Tigging - Et samfunnsproblem eller ei?



Høyre legger opp til at hver enkelt kommune avgjør forbud eller ei og sier sier dette om tigging: https://hoyre.no/politikk/temaer/justis/tigging/ fra et politisk ståsted.

Spørsmålet om forbud mot tigging har på den ene siden noen samfunnsmessige utfordringer og på den andre siden reiser det noen etiske spørsmål ref menneskeverd. Jeg må si at det ikke er enkelt. Dog mener jeg at totalforbud mot tigging er veien å gå fordi ingen mennesker er tjent med tiggingen. Den har og skaper en samfunnsmessig destruktiv klima. 

 

Tiggingen vil ikke bli mindre av at den blir «legalisert», men forbudet mot tiggingen vil ha en destruktiv, preventiv, symbolsk og smitte effekt dersom politiet passer på å effektuere denne i hverdagen sin.  

 

Å definere tigging som lovlig, men regulert til for eksempel bestemte steder, tider og former vil nok på sin side reelt sett skape enda mer bry for systemforvaltningen. Tiggerne skal måtte søke om løyve fra myndighetene for å tigge. Fra mitt perspektiv blir dette bare et tilførsel av et enda byråkratisk system i dagens system det vil si at tiggere skal "søke" politiet for å tigge i steden for ingen regulering slik det er idag. Og søknad om tigging løser i utgangspunktet ingen ting; for det vi ønsker egentlig er at det ikke er «tigging» i det hele tatt. I tillegg skaper det utfordringer for politiet mht skjønn og regelverk for hvem som skal få lov til å "tigge" og andre ikke. 

 

Samfunnsmessig er det også mest medmenneskelighet ved  at folk som har behov for «tigging» kommer i kontakt med andre offentlige instanser eller andre humane organisasjoner slik Kirkens nødhjelp, Humanity First, Røde Kors m.m som hjelper dem på rett vei. 

 

Til syvende og sist, handler det om hva slags samfunn og byutvikling vi ønsker og vil skape. 

Fraværsgrensen innføres

Dette er en ren gjengivelse av teksten fra nyhetsbrevet som blir sendt fra Høyres Hovedorganisasjon:M

odellen for den nye fraværsgrensen i videregående opplæring er nå lagt frem. Høyres holdning i denne saken har hele veien vært at det er frivillig å begynne på videregående skole, men det bør ikke være frivillig å møte til undervisningen. Det handler om respekten for ens medelever, for lærere som bruker tid og forbereder seg og for å skape gode holdninger tidlig i livet.Vi vet også det er en klar sammenheng mellom elevenes nærvær i undervisningen, dialog med lærerne og resultatene vi oppnår i skolen. 

 

Jeg er glad for at vi nå har fått på plass en fraværsgrense som har stor tilslutning blant lærerorganisasjonene. Etter at Stortinget fattet sitt vedtak om saken, har jeg hatt en tett dialog med lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen og KS.

Fraværsgrensen, som innføres fra skoleåret 2016-2017, bygger på den regjeringens opprinnelige forslag om en grense på 10 prosent udokumentert fravær. I tillegg åpner den for at rektor kan utøve skjønn for udokumentert fravær inntil 5 prosent utover dette dersom årsaken til fraværet gjør det klart urimelig at eleven ikke skal få karakter. Det vil også bli igangsatt et forskningsprosjekt tilknyttet grensen, og ordningen bli evaluert og revurdert innen tre år. Det er viktig å understreke at fraværsgrensen ikke skal erstatte skolenes ansvar for å følge opp elevene. Skolene må fortsette å jobbe bredt og systematisk for å fange opp elever som ikke møter opp. Kunnskapsdepartementet og partene i skolesektoren er enige om at det nedsettes en arbeidsgruppe som skal lage en veileder om hvordan skolene kan jobbe mest mulig for økt nærvær i skolen.

 

Som i regjeringens opprinnelige forslag er det noen tydelige unntak.Det skal gjøres unntak fra fraværsgrensen for flere ulike typer dokumentert fravær, for eksempel knyttet til helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid eller religiøse høytider for elever som er medlem av andre trossamfunn enn Den norske kirke.

 

Jeg er veldig tydelig på at oppmøteplikten i videregående skole er 100 prosent. Fraværsgrensen er ikke en "skulkekvote". Å møte opp på skolen og delta i undervisningen har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Vi vet at det er en klar sammenheng mellom høyt fravær og det å droppe ut av skolen. Å gå på skolen handler ikke bare om å levere inn prøver og innleveringer, men også å delta aktivt i undervisningen. Dersom man ikke er til stede på skolen faller man fort av progresjonen i faget i tillegg til å miste den viktige relasjonen til læreren sin og sine medelever. Om mange er mye borte, går det også utover de elevene som faktisk møter opp. Her legger vi opp til gode og fleksible ordninger. Jeg vil ha en skole som har nulltoleranse for skulking, samtidig som det skal være stor forståelse for at ungdom kan være i en sårbar situasjon. Det er til elevenes og til skolens beste. Nå får landets lærere og rektorer et verktøy de har etterlyst lenge.

 

Har du innspill til Høyres politikk, så send dem gjerne her: https://hoyre.no/innspill/ 

 

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske deg en riktig god sommer!

 

Vennlig hilsen

Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister

 

Og jeg benytter anledning til å ønsker dere alle en god sommer også.

Mobbing er et alvorlig samfunnsproblem spesielt for barn



Det at barn har en trygg barndom og oppvekst er en viktig forutsetning for hva slags samfunnsborgere de blir når de blir store. Nettopp derfor er det å gi barn en trygg barndom og oppvekst det viktigste forebyggende tiltak vi har. Et eksempel på hvor fatal mobbing kan være for de unge og hvilken smerte foreldre og de pårørende har illustrerer oppslaget til Romerikes Blad fra den 13. April 2014.

Og det er godt å se at Eidsvoll Ullensaker Blad setter mobbing på dagsorden med en lederspalte den 19. April i år med tittelen ?Riset bak speilet...

I tiltakspakken lansert den 18. April har kunnskapsministeren kommet med nye, omfattende tiltak på tre områder:

- Kompetanseheving, støtte og veiledning og lovendringer som understreker nulltoleranse mot mobbing i skolen.

Et sentralt punkt i tiltakspakken er en forbedret klageordning. Vi må gi barn som blir mobbet et bedre sikkerhetsnett.

− Dagens klageordning fungerer ikke bra nok. Den må være raskere og enklere å bruke. Vi må kort og godt ha et bedre sikkerhetsnett som fanger opp de sakene der skolen svikter, fortsetter kunnskapsministeren; Torbjørn Røe Isaksen.

Og det er på dette punktet skolens ledelse må ha fokus slik at foreldrene kan med sikkerhet vite at skolen følger objektive kriterier for vurdering  og at deres sak ikke blir en offer for subjektive meninger når det kommer til slutt.

For det er ikke greit at noen ?slemme? barn har gjemt bort skoene til det samme barnet ørten ganger, har kastet jakken til vedkommende i toalettet mange ganger eller at hun / han får oppkalt ?stygge? kallenavn etter seg som så blir skrevet på skolens vegger. Da må vi voksne si ifra og ikke snu oss fordi utfallet kan i beste fall fortsatt bety et godt liv eller dessverre for døden for det barnet.

Til slutt ønsker jeg å dele en innsiktsfull webside. På denne siden finner du informasjon om bl.a. skolens ansvar om du blir mobbet, hva du kan gjøre som en venn og du kan lese historier fra noen som har opplevd mobbing. Si ifra, søk hjelp, det nytter!

http://www.ung.no/mobbing/

?Bildet: Ung.no?

Målene for å hindre konfliktsutbrudd og fremme varig fred forblir en grunnleggende utfordring for politikere!


 

Målene for å hindre konfliktsutbrudd og fremme varig fred forblir en grunnleggende utfordring for politikere.

Derfor har den europeiske union (EU) og EU sine medlemsland igangsatt et prosjekt der fokuset er å få definert og laget en tilstrekkelig "verktøykasse" der de møter denne utfordringen på en riktig og effektiv måte.

EU-CIVCAP prosjektet vil gi en helhetlig, komparativ og tverrfaglig analyse av EUs sivile muligheter for ekstern konfliktforebygging og fredsbygging for å identifisere "de beste sivile midler til å styrke disse evnene 'og adresse eksisterende mangler". Mer konkret har dette prosjektet identifisert tre inter-relaterte mål:

1. For å vurdere EUs sivile muligheter for ekstern konfliktforebygging og fredsbygging.
2. Å identifisere og dokumentere erfaringer og beste praksis i EUs konfliktforebygging og fredsbygging.
3. For å forbedre fremtidig politikk praksis og forskning på EUs konfliktforebygging og fredsbygging.

Prosjektet skal samle, analysere, videreutvikle og spre kunnskap og læring på tema om sivile konfliktforebygging og fredsbygging. Dette vil bli gjort gjennom blant annet utvikling av en katalog over erfaringer og "best practice" rapporter, opprettelse av en ekspert nettverk, engasjement gjennom sosiale medier, og organisering av formidlingsarrangementer i ulike formater på dette området.

Dette treårige prosjektet startet i desember 2015. Det har fått midler fra EUs Horizon 2020 forsknings- og innovasjonsprogram.

For mer informasjon om dette prosjektet, besøk prosjektets hjemmeside.

 

Mulig å stanse pengestrømmen til norske muslimske trossamfunn fra regimer som ikke støtter religionsfrihet?

Dette er spørsmålet...

I Dagbladet den 08. April 2016 kan visstnok styreleder Basim Ghozlan i det Islamske forbundet  ikke tro at Norge kan vedta noe som er så dumt.

Dumt spør jeg. Jeg syntes faktisk det er glimrende at regjeringen skal utrede om det er mulig å stanse pengestrømmen til norske trossamfunn fra regimer som ikke støtter religionsfrihet såvel muslimske som andre. 

Smutthull i den norske loven gjør det mulig å opprette stiftelser som Amanastiftelsen og dermed "reise moskeer ved hjelp av petrodollar fra despotene i Saudi-Arabia" slik Hege Storhaug i HRS skriver. La det være sagt at jeg verken er tilhenger eller deler noen av hennes synspunkter / tanker / konspirasjonsteorier i boka "Islam - den 11. landeplage" , men velger å kalle en spade for en spade i kampen mot #mullaisme det vil si praktisering av voldelig ekstremisme og radikalisering blant og fra såkalte muslimske "lærde / imamer". 

Og da er det ekstra godt å se at den pakistanske kvinnelige ambassadøren i Norge også mener det samme som den internasjonale åndelige lederen for Ahmadiyya muslimer (som selv er utstøtte og slåss for religionsfrihet) at norske og andre myndigheter bør overvåke aktiviteter i norske og andre moskeer. 

At det fortsatt må kjempes en kamp for religionsfrihet er vi vitne til daglig gjennom Yezidiene, Sjia muslimer og Ahmadiyya muslimer i tillegg til kristne som befinner seg i muslimske land. 

At Basim Ghozlan i det Islamske forbundet er kritisk til forslaget fra Stortinget beviser bare det faktum at han ikke deler virkelighetsoppfatning og at han er på kollisjonskurs med det norske samfunnet hvor religionsfriheten står sterkt. Et annet eksempel er leder for Islam Net, Fahad Qureshi, som holdt et foredrag hos Romerike Politidistrikt i regi av Romerike Beredsksapsforum og Romerike Kontaktforum, januar 2016 om temaet "Radikalisering" når han selv taler med to tunger. Dette understrekes godt av artikkelen skrevet i Nettavisen med tittelen "Er NRK fornøyd med å holde mikrofonen for salafister? spør Pål Steigan."

At radikalisering og voldelig ekstremisme, eksisterer i samfunnet er en uting og det er et resultat av det som kalles "hjernevasking". Derfor er det viktig at Regjeringen har et godt overvåkingsøye på dette området; for til syvende og sist handler det om å være en god eller dårlig samfunnsborger i vårt fredelige samfunn. 

Høyres lederskole 2016 med Arne Skauge og Hanne Igland - Samling nr 2



 

I skrivende stund mens jeg skriver dette innlegget pågår det største arrangementet for mitt parti med fokus på politikk for fremtiden der emnet er muligheter for alle. Og akkurat det budskapet tror jeg er veldig essensielt for det viser at Høyre behandler alle mennesker likt uavhengig av tro, rase, kjønn, etnisitet og hudfarge. 

Dette er del to og siste del av min lærdom fra samling nummer to med noen av Høyres mest fremadstormende og dagsaktuelle politikere.

Dag 1 

- Mudassar Kapur; Stortingsrepresentant Oslo Høyre

- Kommunal og forvaltningskomiteen med fokus på  innenriks systemforvaltningsoppgave (Kommunereformen, Innvandring, Asyl, Inntektssystem)

 

Innvandring og integrering

Pilar nr. 1

- Integrering må skje i respektive kommuner

- Integreringen begynner først når man blir bosatt i en norsk kommune (A), Høyre mener at tiltakene må inn i mottaksfasen (ytelses kurs, språk, jobbsøker) sammen med frivilligheten i Norge 

- Samarbeid med lokal næringsliv (praksisplass på dagtid) pga samspill både på kulturelt og sosialt plan

 

Pilar nr. 2

- Bosettingsmodell: Forhandling mellom hvor mange som skal bosettes i kommune mellom stat og kommune. Bosetting er mer enn bolig.

 

Pilar nr. 3

Introduksjonsprogram: Obligatorisk program for to år for flyktninger. Starten på et nytt liv mht utdanning og jobbsøking. Kompetansekartlegging og fast-track system må på plass avhengig av flyktningers kompetanse. 


 

Kunnskap for alle utvalg

- Kristin Vinje, Stortingsrepresentant Oslo Høyre

- Medlem av Kirke -utdannings og forskningskomiteen

 

Utfordringer i skolen

- Høyt frafall

- For svake resultater (1 av 5 elever er dårlig på matematikk og lesevansker)

- Lite bidrag til sosiale mobilitet

- Store forskjeller i norsk skole

- Har økt kompetanse krav (slik som master og høyere inntakskarakterer) for å gi læreryrket et høyere status

- Økt læringstilskudd

- Lærlinger som krav til offentlig innkjøp?

- Koding og digital læring i skole prosjekter som obligatorisk; i startfasen et pilotprosjekt i utvalget kommune

 

Utfordinger innen høyere utdanning og forskning

- For mange svake fagmiljøer

- Lite ralfag

- For liten konkurranse i UH sektoren

- Svak styring av UH-sektoren

?> vi har ikke spesielt høyt utdanningsnivå

 

Utanning og høyskoler

- Største strukturendringen i høyere utdanning siden 1994

- Økt satsning på forskning (en prosent sv BNP)

Stortingsmelding: Livslang læring er et godt tips å lese. 

 

Ny sjanse på bakgrunn av «utenforskap»  

- Stefan Heggelund, Stortinsgrepresentant Oslo Høyre

 

Status "utenforskap"

- 650 000 som er inne i form av en eller annen ledighetstrygd

- Fafo har definert tre kategorier; Innmeldt, utmeldt og påmeldt

- Aetat og trygdekontoret ble til en etat av Arbeiderpartiet

- Samme utgangspunkt idag for å hjelpe folk ut som det var i 2014

- Kommune (Sosialhjelp) og stat (ledighets(dagpenger) og helsetrygd)

- Antallet unge uføre har økt med 50 % - havner i utenforskap

- Får man riktig hjelp eller feil oppfølging? Og hvordan er det med bestemmelsesbiten?

- Utvalget fant strukturer som ikke fungerer - en av verdens friskeste folk, men dog en av sykeste

- Det andre kan være elendig arbeidsmiljø

?> et system som dytter folk ut i et system for utenforskap

- Aktivitetsplikt for unge som er på helserelatert ytelse (AAP)

- Tiltakssystemet er ikke optimalt (NAV). 

 

Det grønne skiftet (klima utvalg)

- Henrik Asheim, Stortingsrepresentant Akershus

- Medlem av Kirke -utdannings og forskningskomiteen

 

Status "det grønne skiftet"

- Solberg regjering - 40 % utslippskutt og Paris avtale

- "For Høyre er det grønne skiftet velstandsvekst frikoblet fra utgiftsvekst"

- Klimaparadokset av Jens Stoltenberg er verdt å minnes om

-  Infrastruktur er flaskehals så det må bygges kost-effektiv der det gir mest effekt

 

Dag 2

 

Veien mot 2017

John-Ragnar Aarset, Generalsekretær Høyre

 

Oppskrift -  Ett lag og et parti

  1. Tydelig politisk prosjekt
  2. Få budskapet ut 
  3. Husbesøk / Personlig velgerkontakt
  4. Indre harmoni 
  5. Med på nasjonale opplæringstilbud

 

Hva vet vi om velgerne?

Tom Erlend Skaug - Nestleder Høyres sekretariat og politisk leder (komitefraksjon Høyres stortingsgruppe)

 

Status Helsedepartementet - hilsen Helse og omsorgsminister; Bent Høie

Utfordringsbildet

- 2030: 1 mill flere mennesker 

- Eldre i 2030: 794 873 (795 000) - Dobbelt så mange 70 åringer iht 2015

- Status: 18000 ulike systemer for ulike tjenester i helse

- Kjernejournalen blir tilgjengelig fra hvor som helst for enkelt mennesket i hele landet

- Teknologisk og medisinsk utvikling

- Nasjonal helse og sykehusplan - Meld. St. 11

 

Kampanjearbeid - hvordan bygge en god organisasjon

Dag Terje Klarp Solvang - Markedssjef Høyre

 

Status Høyre

- 26, 7 % i 2013 var Høyres måling

- 26,5 % politisk barometer Februar 2016

- Den viktigste jobben er å verve flere medlemmer

- Borgerlig samarbeid (Krf, V, FrP og H) 

- Perspektivkonferansen for alle fire partier fra et borgerlig samarbeid mht samfunnsutvikling

- Hvor er vi 2019?: Kommunestyre og fylkesting valg

 

Dag 3

 

Corporate Communications ledet seansen hele dagen.

 

Grunnleggende medieforståelse

- Alltid forberedelse før møte med media

 

Hverdagen - Medias utvikling

- Operativ 24 / 7 timer i døgnet

- Tidspress, mindre dybdekunnskap

- Høyere krav til tilgjengelighet

- Mediene krysspubliserer

- Tradisjonelle og sosiale medier glir sammen

- Alle har kamera og kan publisere

- Dagsnytt 18 og Politisk kvarter bør følges med av politiske nerder.

 

 

Høyres lederskole 2016 med Arne Skauge og Hanne Igland - Samling nr 1

Hva lærte jeg på disse to samlingene utover at jeg stiftet bekjentskap med noen flotte mennesker, kollegaer og Høyre venner over hele landet? 

Nedenfor kommer jeg i notatform til å presentere den lærdommen jeg tilegnet meg slik at jeg kan utøve Høyre politikk i fremtiden på en god måte.

Dag 1

- Omvisning av Stortinget fra stortingsrepresentant Stefan M B Heggelund

 

Ideologisk forankring Høyre - Hårek Elvenes og Kristian Tonning Riise

- Hovedforskjell mellom FrP og populistpartiene i Europa (Sverigedemokraterne og Dansk Folkeparti)

- Partiet Høyre sin historie og mantra; "Forandre for å bevare" mtp liberalkonservatisme.

 

Ideologisk forankring KrF - Ida Lindtveit

- Partiet KrF sin historie

 

Ideologisk forandring Venstre - Audun Rødningsby

Partiet Venstre sin historie

Dag 2

 

Viktig å ha med seg i politikken fra Arne Skauge

- Respekt for de andre

- Åpent sinn

- Tørre å ta ansvar

 

"En politisk reise" fra SV til Høyre fra Paul Chaffey; statssekretær kommunal og moderniseringsdepartementet

Hvorfor Høyre?

- Grenser for politikk. Større frihet til den enkelte.

- Et lønsomt næringsliv er svaret, ikke problemet. Må lov til å omstille og drive med innovasjon. Kreativ destruksjon virker.

- Politikk for å løse velferdsutfordringer, bygge infrastruktur og sørge for kvalitet utdanning og forskning.

- For internasjonal samarbeid som faktisk finnes.

- Forsvare landet mot ytre og indre trusler.

- Modernisering av offentlig sektor.

- Gjennomføringskraft.

 

Bedre offentlig sektor

- Strukturreformer; samferdsel, politireform, høyere utdanning og fylkesmannen

- Kommunereform; større kommuner, nye oppgaver, redusert statlig detaljstyring

- Enklere hverdag for folk flest; bedre styring og ledelse, enklere regelverk, digitalisering, fjerne tidstyver, økt valgfrihet, klart språk, innovasjon

 

Den norske modellen - fordeler og utfordringer ved omstilling og integrering av Kristin Clemet

Den nordiske modellen er felles og tilstrekkelig forskjellig fra andre land i verden

- Liberale, sterke demokratier 

- Konsensusdrevne politiske institusjoner

- Svært åpne markedsøkonomier og sterkt kapitalisme

- Velferdsstater

- Stor offentlig sektor , ikke bare finansierende med også utøvene

- Universelle ytelser; ærligheten er ikke at alle ytelser er dette

- Skattefinansiering

- Trepartsmodeller

- Åpen for endringer

- Gradvis mindre distinkt

 

 

En bok ved navnet «The almost nearly perfect people» av Michael Booth anbefales å leses i tillegg til "Velferdstatens barneår" som er en publikasjon ved navnet «den norske velferden» av Civita som anbefales å leses. En annen artikkel som er verdt å lese heter "Tillit skaper velferdsstaten og ikke omvendt". - forskning.no den 07.mai 2014.

 

Hva med fremtidens velferdsstaten?

- Perspektivmeldingens utfordringer våren 2013 ?< bygger på SSB sine tall for 50 år

- Publikasjon «har vi råd til fremtiden» ? 

- Neste melding som fremmes skal publiseres i våren 2017 - skal gjøres mer politisk

- Norsk gullalder

- Norwegian blue - the Economist 

- Oljeinnttektene faller

- Produktviitetsveksten har falt etter 2005  - enkelt å måle i privat sektor, men vanskelig å måle i offentlig sektor

- Innvandrere arbeider mindre (Brockmann utvalg)

- Norsk fødte innvandrer barn med Høyres skolepolitikk fungerer veldig bra. (etterkommere av innvandrere)

- 26,4 % - Underskudd i 2060 med 6-timers dag med 2011 velstand

 

Hvordan hindre ovenstående scenario?

- Mer til vekstfremmende tiltak som prioritering av samferdsel, kunnskap og skattelette (vekstfremmende)

- Mer igjen for pengene i offentlig sektor (NOU) både i privat sektor og i offentlig sektor

- Bedre og større arbeidstilbud

- Mer nøktern velferdsstat; lavere kvalitetsvekst, kutt i sjenerøse velferdsordninger og mer egenandeler (helse og utdanning)

- Innovasjoner kan hjelpe (NOU: innovasjon i omsorg)

- Bedre skattesystem; norske eiere og norsk skattereform (Civita rapporter)

- Bedre politikk for innovasjon (civita rapport; kompetent kapital og eierskap)

- Politisk kultur må endres

- Utvalg for barnetrygd ved Mathilde Fasteng kommer med spennende tanker

 

Habilitet og ryddighet i det politiske arbeidet av Per Kristian Foss

Forvaltningsloven kapittel II. Om ugildhet.

- Tillit er alfa omega

 

 

 

Fortsettelsen om samling nr 2 kommer om noen dager.

---------------------

For de av dere som vil se noen bilder av disse flotte dagene med mine Høyre venner; anbefaler jeg å besøke min offisielle FB side.

 


 

Menneskeheten først - Humanity First



I disse turbulente tider etter terroristangrepene i #Istanbul #Brussel #Lahore og andre steder må vi dessverre erkjenne at mennesket har glemt hvilke forpliktelser og gode verdier det følger med for å bli kalt et godt menneske.

De som dør er mennesker, de som tar andres liv er mennesker, de som forsvarer at det er greit å ta andres menneskers liv, er også mennesker og folkevalgte som tar avgjørelser om å bombe andre land består også av mennesker.  Kan vil virkelig kalle oss for et godt menneske? Lever vi opptil det status det innebærer å ha som et menneske; kalt for "det beste vesenet" blant alle skapninger?

Menneskeheten skal være en dyd i forbindelse med grunnleggende etikk altruisme avledet fra den menneskelige tilstand.

De sterke sidene av menneskeheten skal være:

Kjærlighet med motto "Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen".
Kjærligheten har mange ulike definisjoner som strekker seg fra et sett av rent biologiske og kjemiske prosesser til et religiøst begrep. 

Den skal gjenspeile samfunnet på alle mulige måter; majoritet såvel som minoritet. Muslimer såvel som kristne. Kjærligheten skal bortvise vold og terrorisme, sørge for en adskillelse av religion og stat og fremme gode menneskelige verdier, inkludert full religionsfrihet for alle.

Godhet
Styrken godhet omfatter det meste beslektede begrepet som fremkaller følelser av altruisme, generøsitet, hjelpsomhet og et generelt ønske om å hjelpe folk. Det vil si, en disposisjon fra mennesket sin side KUN for å hjelpe menneskeheten UTEN å kreve noe tilbake. Godhet, som en del av menneskeheten, er dypt forankret i filosofiske og religiøse tradisjoner. Den burde være så verdsatt som en styrke utover religiøse og teoretiske begreper at den burde bli fremmet gjennom samfunnet i flere ulika fore ved flere anledninger av folkevalgte og trossamfunn.  

Et godt eksempel på godhet er den internasjonale hjelpeorganisasjonen Humanity First så vel som Kirkens Nødhjelp, Røde Korts, Leger uten grenser, Norsk flyktningshjelp og flere, Årsaken til at jeg spesielt nevnte Humanity First først, var fordi over 93% av donerte midler blir brukt direkte på bistandsprosjekter i fattige land. Det er et høyt tall som går tilbake til mennesker.

Sosial intelligens
Sosial intelligens er den mest moderne av de tre styrker forbundet med menneskeheten. CSV definerer sosial intelligens som evnen til å forstå "relasjoner med andre mennesker, inkludert de sosiale relasjonene som er involvert i intimitet og tillit, overtalelse, gruppemedlemskap, og politisk makt."

----

Det er ingen tvil om at det gode i mennesket uansett hudfarge, religion og rase MÅ løftes frem og det dårlige må fordømmes. Det er derfor jeg elsker mottoet "Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen"!.

Kort sagt om IoT - Hva er Internet of Things?



Tradisjonelle M2M systemer har typisk vært brukt til overvåkning, styring eller optimalisering av en enkelt prosess. De har blitt spesifisert, designet og implementert for å løse et point-in-time problem med en point-in-time-løsning. Se på gamle M2M arkitekturen for eksempel der en bygning kan ha separate systemer for HVAC kontroll, sikkerhet og branndeteksjon. Ganske ofte vil disse diskrete systemer ta samme målinger på de samme stedene via separate sensorer. Sensorene er koblet tilbake til separate instrumenter skap, og deretter å separere operatørskjermene. Hvert system vil kommunisere internt ved hjelp av sine egne (ofte proprietære) protokoller og standarder. Deling av data mellom systemer er vanskelig, ofte umulig.
 

IoT (Internet of Things)
Tenk på det som å være "Twitter for maskiner". Hvis jeg er en enhet, er alt jeg har å gjøre "abonnere" på et emne av interesse. Jeg trenger ikke å vite hvem som er "kvitrerne", og hvordan de er koblet til nettverket. Jeg bare får relevant informasjon, og jeg kan da bestemme hva du skal ignorere og hva du skal "agere / abonnere" på. Andre enheter som er interessert i det samme "emnet", på grunn av sine egne valg, kan også velge å følge den. Som meg, vil de motta informasjon uten å måtte gjøre noen endringer hos produsentene av informasjonen. Og ja; de kan gjøre det uten at det påvirker meg og hva jeg gjør. Nye enheter kan abonnere på data til enhver tid, og eksisterende enheter kan når som helst melde ifra. Ingen av disse innretninger skaper forstyrrelser med hverandre. På samme måte kan flere produsenter av informasjon komme på nett når som helst og begynne å
bidra sin informasjon til kunnskapsbassenget.

IoT er den store neste "tingen" som det er viktig for alle de store telekom leverandørene som Telenor og TeliaSonera i Norge å være med på. Hos Telenor har de allerede etablert en plattform gjennom Telenor Connexion og hos TeliaSonera er jeg ganske sikker på at det også kommer noe i nær framtid da det i disse dager søkes etter fremtidsutviklere for IoT lab hos dem gjennom en stillingsannonse på Finn.no.

En ting er sikker: fremtiden er spennende og teknologisk forankret.

Politisk fred



 

Er det noe som heter det? Hvis ja, hva kjennetegner denne? Politisk fred er et emne som må studeres nøye både på det nasjonale og internasjonale plan.

På første plass i Google søk kommer reformasjonsbevegelsen Ahmadiyya innen Islam når man søker på ordet "politisk fred". Og dette innlegget henter inspirasjon derifra også.

Når det gjelder det nasjonale politiske system, vil kriteriet alltid være om det er godt eller dårlig for folket. Videre må vi undersøke om skylden for folks misnøye eller fornøydhet  ligger i selve det politiske systemet, eller om årsaken er å finne andre steder.  

Selv om begrepet demokrati stammer fra det Grekenland, så er det basert på Abraham Lincoln´s korte bekrivelse fra Gettysburg; et styre av folket, ved folket og for folket. Tredje del av denne defiisjonen; for folket er svært vag og full av utfordringer.

Rent demokratisk burde det politiske systemet bestå av ledere som velges av folket og ivareta landets historiske tradisjoner, men dessverre vet vi også at ikke engang i de mest utviklede nasjoner i verden har demokratiet nådd opp til det høyeste nivået som ligger i menneskets politiske visjoner. I tillegg har vi et voksende økonomisk kriminalitet som ifølge arbeidsministeren Anniken Hauglie (H) det er grunn til å være urolig for da det er avdekket 31 kriminelle aktører i norsk arbeidsliv. 

Gjør man et søk på Google om "norsk fredspolitikk" så er det kjærkomment å se at Norges fredslag kommer opp på første plass, som en fredspolitisk endringsaktør. Ikke langt unna på listen kommer Noralv Pedersen sin bok fra 2009 med tittelen "den gode viljen: ein dokumentar om norsk fredspolitikk" som forteller at den norske regjeringen brukte en milliard kroner på dette området og helt sikkert mer idag. 

Afenposten sin overskrift på en artikkel fra 29. oktober 2010 lød "Skjerp fredspolitikken" og bakrgrunn for dette var norsk deltagelse i Afgahanistan som underdominerte Norge som fredsaktør. Den gang handlet det om å revitalisere og foredle fredspolitikkens verdigrunnlag. Og dette er også gjeldende idag.

Vi må også være klar over at meningen om hva som er det beste for folket. kan forandre seg fra periode til en annen. Dersom avgjørelsene ikke tas ut fra fastsatte prinsipper, men hele tiden med tanke på hva som til enhver tid anses som det beste for folket. - eller i det minste det som partiet måtte anse som det beste vil vi få en stadig omlegging av de politiske retningslinjer. Det vi tar stilling til i dag, kan anses som en god ting i morgen og en ulykke neste dag.
Det hele kan være en vrien situasjon for den vanlige mann i gata. Og nettopp derfor er det viktig å fortelle hvordan regjerningen arbeider for folket. 

---

Ja, vi elsker Europa!

Og ja, vi elsker Norge også

Vi må dessverre erkjenne at muslimske ledere både i Norge og i Europa har utfordringer om å komme sammen for å skape en felles innsats mot terrorisme og ekstremisme for demokrati og menneskerettigheter, som er mer viktigere enn noensinne.

Dette skyldes, slik jeg ser det, mangel på en felles plattform som tar avstand fra enhver form for «hellig krig».  

 

Denne plattformen bygger på en forståelse av konseptet om «jihad» som Ahmadiyya menigheten i Islam har blitt forfulgt for i over hundre år når de har kalt seg for muslimer på lik linje med alle andre muslimer, og dette konseptet som Ahmadiyya muslimene tror på er strikk i strid med det som flertallet av lærde i det muslimske felleskapet tror på. Og vii må derfor dessverre erkjenne at IS utfører sine groteske handlinger nettopp basert på den forståelsen som disse lærde forfekter. Det er slik at de som sitter med nøkkelen til å skape en islamsk opplysningstid, er de samme som har mest å tape på en forandring. Og det kan kanskje være en forklaring på hvorfor ikke flere muslimske ledere i Norge og ellers i Europa kommer sammen for å jobbe for en felles front mot IS og legger planer for hvordan de kan hindre radikalisering blant muslimsk ungdom.

 

At veien til fred kun kan oppnås gjennom samarbeid, toleranse og respekt for hverandre hersker det ingen tvil om.

 

Samtidig er det viktig at myndighetene kommer aktivt på banen. I et intervju med radiokanalen LBC i fjor sa den muslimske lederen for Ahmadiyya muslimer at myndighetene må følge med på innholdet av fredagsprekener i moskeene. Det kan ikke sees på som overvåkning når formålet er å etablere lov og orden, sa han. Dette kan være et godt tiltak for å avdekke moskeer som bidrar til å fremme uro i vårt demokratiske samfunn.

 

Brobygging og inter-religiøs dialogfora er et virkemiddel jeg har tro på for å jobbe sammen om fred. Dette er en arena hvor representanter og følgere av forskjellige tro- og livssynsformer kan utveksle kunnskap sammen med myndigheter, og rydde unna fordommer slik at toleransen for mangfold fremmes.

Les mer i arkivet » September 2017 » Desember 2016 » September 2016
hits